Imidlertid var fotballsporten drevet flere år før den tid. Både Sørbøgda og Nordbøgda samt den østre del av bygda hadde hver sin treningsplass hvor de kom sammen og drev øving om søndagene. Disse 3 lag som nærmest sortert under hver sin skolekrets hadde av og til kamper mot hverandre. Noen kamp mot utenbygds lag var det neppe, unntatt laget fra Sørbygda som hadde et par kamper mot lag fra Stjørdal. Stammen på fotballaget kom i mange år fremover fra Sørbygda. Det møtte jevnlig opp 20-25 ungdommer hver søndag på trening på Fjærvollen nede ved sjøen. I Midtbygda var det et lag som ble kalt "Den norske Høne" visstnok et meget hardtspillende lag som sparket også bakover i nærkampene. Navnet kom derimot ikke av dette, men av lagets fane som var en Tomasfosfatsekk med bilde av en rød fugl. Banen lå ved Aglo's gamle skytterbane.
Det var under primitive plassforhold de drev treningen de som dyrket denne sport før 1918, og i og med at idrettslaget fikk egen idrettsplass, ar det naturlig at hele bygda samlet seg der og tok del i fotballøvingen. Ungdommen var ikke fremmed for denne sport, og det gikk ikke mere enn 2 måneder fra man besluttet å oppta fotballøvingen til man inviterte Blink på en vennskapskamp. Kampen ble spillt på Stjørdal 12. juli. Etter hva det er opplyst besto Fram's lag av følgende regnet fra mål: Bortinnus Vollan, Petter Lilleauran, Hilmar Auran, Sevrin Vinge, Johan Arnt Vollan, Jon Tuset, Håkon Fiskvik, Johan J. Bremset, Anders Fiskvik, Arne Auran og Håkon Vinge.- Blink vant med 5-0 men at disse gutter gjorde sin plikt og vel så det, fremgår av den stedlige avisreferat fra kampen. Stjørdalens Blad skrev: "Fram er nybegynnere i fotball. Etter spillet og dømme var det mange lovende emner som ved rasjonell trening kan drive det langt. En slem feil som lederne må se å få spillerne til å slutte med, er den hopping som forekommer på banen, og dertil bruken av bena når ballen er i høyde med hodet. Den slags spill kommer inn under betegnelsen farefullt spill. At Blink for endel tapte fatningen mot de uvant hårde motstandere, er ikke å undres over". To dager etter denne kamp er et guttelag stablet på bena og spiller på "Framnes" mot et lag fra Kvislabakken. Guttelaget besto av følgende fra mål: Magne Bremset, Ragnar Midtlyng, Magne Opheim, Hjalmar Bye, Jon I. Auran, Olav Eidsvik, Arne Bolkan, Peder J. Arnstad, Karl Eidsvik og Jon Vinge. Kampen som endte uavgjort, sto ikke noe tilbake for den først nevnte. Dommeren hadde meget besvær, og det var først når han engasjerte seg med en hjelpedommer at guttene kunne holdes innenfor en anstendig ramme av det som heter reglement innen fotball. I 1919 ble lag påmeldt i serien. Fra beretningen 1920 siteres "Helhetsinntrykket av fotballen her på Skatval er den det siste året er godt adskillig fremover og ved fortsatt samhold og kameratskap skulle ha de bedste chanser til neste års kredskamper" Den 15. juni 1919 hadde laget sin første seier med 4-0 over Viking, Hegra. I 1920 deltar laget for første gang i kretskampene. I følge referat fra Stjørdalens Blad den 14. juni 1920 fra en kamp mot Blink (hvor Blink vant 4-1) hadde "Skatvals spillere tilegnet seg en bra færdighet paa ballen, men mangler adskillig paa kampspillet. De kan nok bli lei for Blik i kredskamperne." Og i 1921 hadde de arbeidet seg opp til å bli et spilledyktig lag i kretsserien. Bl.a. spilte de uavgjort mot Nesset B med 2-2, slo Sverre B med 3-2 og Tambar, Gudå med 4-1. Hadde dette året 3 kamper mot Blink, første gang med tap1-6, så seier med 2-0 og siste gang med tap 4-5 etter at Fram hadde ledet med 4-1 til et kvarter av kampen gjensto. I 1923 ble det anskaffet fotballdrakter for laget, hvite og sorte striper som i dag."
I disse årene utover til 1924 var lagets sammen-setning noenlunde stabil regnet fra mål således: Olaf Aurberg, Johan M. Bremset, Hilmar Auran, Martin Forbord, Johan Arnt Vollan, Bernhard Auran, Lars Fløan, Anders Fiskvik, Johan J. Bremset, Daniel Auran og Håkon Vinge. Dessuten spilte i endel kamper Håkon Fiskvik, Hilmar Skjervold, Olaf Hindrum, Konrad Alstad og Sevrin Vinge.
Laget ble av sine motspillere og i pressen bedømt som et lag med utpreget fart og kraft. Det som de mot sine motspillere kom til kort overfor var samspill og teknikk.
Fra årsmeldingen 1926 framgår at laget hadde både B- og C-lag men at «fotballen er vanskelig å drive på grunn av spillernes spredte beboelse i bygden og fra idrettsplassen - men disse ting i betraktning må såvel laget som andre være fornøyd med deres ting.»
11928 hadde laget en betydelig fremgang hvor de vant 15 kamper av i alt 25 kamper (bare 3 tap).
Således vant Fram en pokal som var oppsatt mellom Nesset B, Hopla og Fram.
Fra 1929 deltar de i kretsserien både med B- og C-lag. For første gang ble Fram kretsmester (med C-laget). De som ble kretsmestre var følgende: Albert Voldset, Sigurd Fløan, Ragnar Opheim, Jon Fløan, Martin Røkke, Ole P. Røkke, Ingmar Skjervold, Oskar Midtlyng, Håkon E. Skjervold, Arne Vinge og Ole Birger Skjervold.
B-laget ble det beste rene B-lag i kretsserien. I kvalifikasjonskampen mot dårligste A-lag som dette året var Blink, tapte de.
