De første kampene som ble spilt var jubileums-turnering på Framnes, hvor guttelaget fra 1918 spilte mot guttelaget av 1945. De førstnevnte gikk seirende ut av kampen med sifrene 3-0. Damelag ble det også stilt, disse vant 2-1 mot oldboys.
Det manglet utstyr etter krigen. Laget hadde en utslitt ball fra før krigen. Denne ble lappet sammen etter alle kunstens regler før hver kamp av lagets første oppmann etter krigen - Johan N. Bremseth. Oppmannen var langt mer bekymret om ballen holdt gjennom kampen enn det sportslige resultat. Laget hadde nemlig bare den ballen, dersom den gikk i stykker matte kampen avsluttes!
Den organiserte fotballen fungerte ikke i det belt store omfang på slutten av 40-årene. Noe som satte sitt preg på fotballen i Fram i denne tida, var de såkalte korporasjonskampene. Lag og organisasjoner i bygda stilte opp, og spilte cup mot hverandre. Her deltok Skatval Ungdomslag, Skatval Arbeiderungdomslag, Skatval Hornmusikklag, Skatval Skilag, Aglo Skytterlag, Sjåførene, (det var tilstrekkelig å ha førerkort for a spille på dette laget), Langstein Trafikk A/S, Oldboys foruten egne lag fra Sørbygda, Midt-bygda og Nord-bygda.
Det var meget stor interesse til disse kampene. Vinner av turneringen i 1945 ble Oldboys, som slo Skatval Arbeiderungdomslag med 3-1 i finalen. Det var store turneringer i 1949, 1951 og 1952. I 1949 vant Sørbygda etter flere omkamper mot Sjåførene. Det sies at sanitetsmøtene måtte omberammes for å unngå stevnekollisjon med disse finalekampene.
