Sesongen 1980 skulle vise seg å bli en minneverdig og suksessrik sesong for Fram. De sikret seg seriemesterskapet med god margin (6 poeng). På 22 kamper fikk Fram med seg 16 seire, 5 uavgjort og 1 tap. Dermed var veien til 3.divisjon klar igjen - 20 år siden sist!
Fra Arbeider-Avisa 16 september 1980:
1980-90 må betegnes som det mest suksessrike ti-året i Fram-fotballens historie så langt. Hva var bakgrunnen for dette?
Vi kan vel si at 80-årene er fruktene fra svært godt arbeid i aldersbestemte klasser på 70-tallet hvor særlig noen årskull dannet stammen i et godt juniorlag som fikk utviklet seg videre.
Juniorenes glanstid på slutten av 70-tallet begynte å modnes også på seniorplan, og fotballen ble bygd opp omkring spillere som hadde tilhørighet i nærmiljøet. De to første årene etter opprykk ble A-laget viet mye oppmerksomhet. Helt naturlig kanskje ettersom en ny æra i klubbfotballens historie hadde begynt. De fleste hadde liten erfaring med det nye som etter hvert dukket opp i kjølvannet av opprykk. Det være seg spilleoverganger, større mediaoppmerksomhet, ja, i det hele tatt et mer profesjonelt forhold til det som skjedde rundt fotballen. Et solid støtteapparat måtte til, og vi kan vel i ettertid slå fast at de som styrte Fram-fotballen taklet det nye på en meget tilfredsstillende mate. Sentralt i dette arbeidet sto Arne Arnstad som i 6 år ledet fotballavdelingen. Han gikk dessverre sa altfor tidlig bort. Arne Arnstads minnepokal er gitt av hans nære til beste idrettsutøver over 18 år. Den ble første gang utdelt i 1981 og ble siste gang utdelt i 1990.
I 1980 kunne laget ta i bruk en ny og forbedret treningsbane på Ragnheim med bl.a. nytt lysanlegg. Dette gav laget langt bedre treningsmuligheter når Framnes var ferdig i 1984.
Fram kom på tippekupongen for første gang i klubbens historie i 1982. Motstander var Lillehammer borte. Både VG, Dagbladet og Adresseavisen hadde Lillehammer som favoritt. Fram lurte Tippe-Norge og vant 5-3 etter å ha ligget under 3-1 ved pause. 15.000 ekstra kroner i klubbkassa ble det også etter seieren på Stampesletta Stadion. I 1983
slo vi Alvdal 5-1 borte i tippekamp, mens vi tapte 3-2 mot Bodø-Glimt i 1984.
Steinar Gjemble ga seg som Fram-trener etter 82-sesongen, og da etter fire ar suksessrike år i klubben. Åge Formo, kjent idrettsmann fra Mjøndalen overtok i 1983.11984 overtok Morten Kleven.
I korte trekk kan vi si at 1984 ble et jubelår - bade sportslig og økonomisk. Framnes nye stadion ble åpnet 4. august 1984 med toppoppgjøret Fram-Alvdal. Da hadde Øverlands Minde vært hjemmebane i fire sesonger under anleggsperioden. Bare seier over Alvdal manglet for å nå 2.divisjon. Østerdølingene vant til slutt, mens Fram endte på fjerdeplass - tre poeng bak.
1985 ble også et meget godt år for Fram. Etter vårsesongen ledet nemlig Fram med 4 poeng til Namsos. På høsten begynte det å butte imot og det endte opp med at Fram og Namsos byttet plass på tabellen. To år med Morten Kleven som trener hadde nær gitt opprykk.
I 1985 meldte for første gang i klubbens historie en Framspiller overgang til en l.divisjonsklubb. Lagets kaptein Bjørn Johan Nytrø undertegnet overgangspapirene for Rosenborg foran 85-seson-gen. Bjørn Johan fikk sin debut i RBK-trøya 8. mai 1985, og da mot Mjøndalen. RBK vant 3-1, og banens store publikumsyndling ble nettopp den tidligere Framspilleren. En målgivende pasning sørget han også for. Også en annen Framspiller forsvant til RBK, nemlig Hågen Rismark, men noen l.divisjonskamp ble det ikke på ham. Bjørn Johan Nytrø har i en årrekke vært lagets nøkkelspiller. I 1977 var han som førsteårs guttespiller en av nøkkelspillerne på juniorlaget som tok kretsmesterskapet. Som lagets yngstemann og minstemann var han den mest tekniske spilleren. I 1991 - 14 år senere - var Nytrø fortsatt nøkkelspiller og kaptein på A-laget.
Høsten 1986 hentet Fram tilbake bade Nytrø og Rismark, og begge skal ha mye av æren for at Fram berget plassen i 3.divisjon det året. Det hele ble avgjort i den aller siste kampen på Ragnheimbanen. Fram måtte minst ha uavgjort mot Strindheim for å overleve. Uavgjort ble det, og Fram var klar for sin sjuende sesong i 3. divisjon.
For første gang dette tiåret fikk Fram i 1986 trenere fra egen stall, nemlig Kåre Fiskvik og Edgar Sandvik. Sandvik spilte forøvrig sin 250. obligatoriske kamp i Framtrøya i løpet av denne sesongen.
Nå ble 1986-sesongen ikke som man hadde forventet. Svekket stall var nok en av årsakene, men ågsa skader var en medvirkende årsak.
Vi dveler litt ved 87-sesongen også - en noe sirkuspreget sesong må man vel si det ble. Det var nemlig det året man innførte straffesparkkonkurranse ved uavgjorte kamper. I tillegg ble det gitt tre poeng for seier. Seier i straffesparkkonkurransen ga to poeng, mens taperen fikk ett. Bingo og gratisutdeling av poeng mente trenere og spillere. For Framtilhengerne ble det imidlertid en morsom sesong, og igjen var laget i teten og luktet på gullet.
Ti ganger spilte Fram uavgjort i løpet sesongen - åtte av dem vant laget på straffespark Og straffesparkskytternes store skrekk ble Framkeeper Einar Kolden. Regelen om straffespark ble opphevet etter bare en sesong, men tre-poengene for seier beholdt man. Nå kan vi legge til at også denne gang var det Alvdal som gikk til topps, mens Fram endte på tredjeplass - sju poeng bak.
Etter 87-sesongen sa duoen Fiskvik/Sandvik takk for seg som trenere. Håkon Hellandsjø ble engasjert som trener. Karsten Ringen overtok imidlertid på høstparten. Fram rykket i 1988 ned i 4. divisjon etter åtte ar sammenhengende i 3. divisjon.
Trøsten far være at Fram gikk ned med flagget til topps ved a slå serievinner Frigg 4-2 i den aller siste serieomgangen på Framnes. På Frigg-benken satt Tor Røste Fossen (trener) og Hallvar Thoresen. Og stakkars Hågen Rismark som laget hat trick til ingen nytte!
De to påfølgende årene i 4.divisjon ble heller ingen sportslig suksess. Mange mente at Fram ville komme tilbake til 3.divisjon ganske raskt, men realiteten ble en annen. Faktisk måtte laget slite både i 89 og 90 for å unngå degradering til 5.divi sjon. Karsten Ringen fortsatte som trener i 1989-sesongen, mens Sturla Voll overtok i 1990.
Litt interessant er det å se på utviklingen når det gjelder publikumsoppslutnningen. De første årene i 3.divisjon var gjennomsnittet på rundt 800 tilskuere. Mot Namsos på Framnes i 1985 var det 1.350 tilskuere. Fra 1986 og til nedrykket i 1988 lå gjennomsnittstallet på 250 tilskuere.
